FrittForum Debatt Hovedsiden FrittForum Debatt

 
 HjelpHjelp   SøkSøk   GrupperGrupper   Bli MedlemBli Medlem 
 ProfilProfil   Sjekk private meldingerSjekk private meldinger   Logg InnLogg Inn 

Maltese-ordenen

 
Start Nytt Tema   Svar på Tema    FrittForum Debatt Hovedsiden -> Historie
Vis Forrige Tema :: Vis Neste Tema  
Av Innlegg
Belisarius
Generalmajor


Ble Medlem: 27 Feb 2008
Innlegg: 5071

InnleggSkrevet: 30 04 08 02:00    Tittel: Maltese-ordenen Svar med Sitat

(Kopi av mitt innlegg på VA)
"Europas siste tapre menn"




Innledning:


I disse tider da de fleste politikere ser ut til å gi seg over til Islams barbari, og identiteten til det enkelte land ser ut til å gå tapt, finnes det fremdeles en skanse igjen i Europa, Maltese-ordenen. En skanse, en organisasjon som har kjempet uavbrutt mot islam i over 950 år.



Historisk bakgrunn:

The Sovereign Military Order of Malta, også kjent som Sovereign Military Order of St. John of Jerusalem eller på norsk Johannesordenen. Lever i beste velgående. Stormesteren i maltese ridderne er Matthew Festing.

Storverkene som ridderne av Johannesordenen gjorde i middelalderen, er en av de sterkeste beretninger om tro, mot og utholdenhet siden bibelske tider. Tre ganger sto noen få hundre riddere av St. Johannes stand mot kraftfulle armeer. Forholdet var som hundre mot en. De holdt ut i noen av historiens mest forferdelige slag, i angrepsbølge etter angrepsbølge.

Herren kaller nå fram åndelige krigere med den samme besluttsomhet, til å gjøre i ånden det som disse sjelene fulle av mot gjorde i det naturlige. Disse moderne krigerne i ånden, vil ikke bare innta sin posisjon på jordisk territorium, men stå på sannhet, og den bibelske standard for ære, integritet, og moral. De vil også forsvare de fattige, undertrykte, og de som blir urettferdig behandlet. Om de er få eller mange, så vil de nekte å overgi selv det minste område til fienden. Ved sin tro og utholdenhet vil de stenge veien for hordene fra helvete, og vende dem ryggen.

I 1088 grunnla en munk, broder Gerard, to tilfluktssteder for pilgrimer i Jerusalem. Ett var for menn og ett for kvinner. Disse ble verdens første hospitaler og tok navnet S.J.O. De er enda til denne dag anerkjent som grunnleggere av det moderne hospital. Det er også derfor det berømte Malteserkorset, Johannes-ordenens fane, pryder ambulanser og hospitaler rundt omkring i verden som et internasjonalt symbol på håp for syke og sårede.

Selv om målsettingen for denne ordenen var omsorg, besluttet de å etablere en krigsarme etter hvert som konflikten mellom islam og kristendommen økte. Den skulle også beskytte pilgrimene mot røver-bander som herjet i landet. Denne armeen kom for alltid til å bli berømt for sine krigsdåder Men S.J.O. glemte aldri at deres første oppdrag var å betjene syke og sårede. Dette ble kombinert med krigføring i denne unike ordenen.

Siden ridderne gjorde alt som de tok sin hånd i ut fra hele sitt hjerte, fikk de utført mye mer enn de hadde visjoner om eller hadde planlagt. Selv om det ikke var noen større krigsgenier i deres rekker, vant de tilsynelatende overnaturlige seire ved ganske enkelt å holde sitt ord. Akkurat som de nektet å vike fra det område de hadde erobret, så nektet de også å ta imot æresbevisninger. Så deres ydmykhet ble samkjørt med deres bragder, og disse sanne edle menn var i stand til å forsvare seg mot de sterkeste armeer på jorden på den tiden.

På den tiden var Konstantinopel en av de to største byene i kristenheten, såvel som det sterkeste skjold som de kristne nasjonene fra Europa hadde mot islam.

Da korstogene til slutt endte i uenighet, hadde det tyrkiske ottomansrike reist seg til å bli det mest kraftfulle og kultiverte rike i verden. Etter å ha overvunnet Midtøsten, mye av Afrika og Øst-Europa, sto tyrkerne i ferd med å innta resten av Europa. De gjenværende kristne nasjonene i Europa var så innviklet i politiske og religiøse kriger med hverandre at de ikke kunne reise opp en felles arme til å stå imot dem. Det så ut til ingenting kunne hindre denne islamske tidevannsbølgen fra å fullføre sin undertvingelse av Europa.

St. Johannes orden ble utformet av sønnene av adelsfamilier fra alle de forskjellige nasjonene i Europa. Og selv om mange av disse nasjonene var i krig mot hverandre, så opplevde aldri S.J.O. en alvorlig splittelse innen deres egne rekker. Gjennom all disharmonien som de opplevde i sine egne nasjoner, så holdt disse ridderne fokus på hvem den virkelige fienden var, og beholdt enheten seg i mellom. Løftene som ble krevet av dem, å aldri gi etter for fienden av korset, krevet også forsvar av kristen enhet og at man aldri skulle løfte sverdet mot en annen kristen nasjon. Vi må lære å gjøre det samme.

Med unntak av noen få sårende som var blitt båret til båter i havnen, så døde hele garnisonen av ridderne av St. Johannes i Jerusalem som de siste kristne forsvarere av Palestina. Beretningene om deres tapperhet oppildnet beslutningen for de resterende riddere fra ordenen som holdt til i Europa. De samlet seg og fant et hjem på Rhodos. Rhodos var beliggende sentralt i forhold til muslimenes skipslinjer i Egerhavet, rett utenfor hovedlandet på Anatolia, hjertet av det ottomanske rike. Selv om noen trodde det var den farligste plassen for dem å bygge deres hjemmebase, betraktet ridderne dette som å være en fordel i stedenfor et problem.

Rhodesiske sjøfolk var berømte for sitt sjømannskap, og de instruerte ridderne i dette. Disse lærte fort og ble snart kjent for å være noen av de dyktigste marinesoldater i verden. I drømmer og visjoner representerer skip ofte ledere.

Allerede i 1150 år var ridderne meget effektive i sjøslag. Tyrkerne ble så motløse at de endog ikke ville prøve å utvikle sin egen marine. Til slutt var det effektiviteten i deres angrep som ble betraktet som det eneste som hindret ottomanene i å innta resten av Europa, da deres forsyningslinjer ble konstant truet og plyndret.

Mens riddere utviklet sine sjøstyrker, så arbeidet de også kontinuerlig for å forbedre fortene på Rhodos. De var vise nok til å lære både den offensive og den defensive dyktighet om krigføring. Vi må også lære oss å angripe fienden effektivt, å angripe ham ved enhver anledning, mens vi samtidig forbereder våre forsvar mot uunngåelige motangrep.

Ettersom splittelse og indre konflikter fortsatte å fortære Europas kraft, så falt varselropene mot Islam på steingrunn. På samme tid samlet en av de mest briljante lederne i historien, Mehmet, Islam. Han snakket et halvt dusin forskjellige språk flytende og innehadde omfattende kunnskap i litteratur og vitenskap. Han reiste opp det kulturelle, økonomiske og militære til en slik fortreffelighet at hans folks nivå passerte de europeiske nasjonene i Europa.

Mehmet var en erobrer som hadde Alexander den store som modell. Han marsjerte mot Konstantinopel og erobret byen. Europa sto så foran hans armeer som en åpen skattekiste. Men likevel hindret de vedholdende angrep fra ridderne på hans forsyningslinjer framrykkingen. Det krevde et oppgjør med den lille ordenen, noe som ledet til en av de mest ekstraordinære slag i historien. I 1480 sendte Mehet sine dyktigste generaler og en arme på 70 000 mann for å knuse 600 riddere og 1500 landverns-soldater på Rhodos. Det kristne Europa så ikke noe håp for ordenen mot slike odds og nektet å sende dem forsterkninger og forsyninger. Etter å ha landsatt sin arme, begynte Mehmets beleiringskanoner å ødelegge festningsmurene som ridderne hadde bygd opp i løpet av et helt århundre. Mengder av andre kanoner pøste prosjektiler over muren og inn i byen.

Lederen for ordenen var en franskmann ved navn d'Aubusson. Med stort framsyn forberedte han ridderne for beleiringen som han visste ville komme. Han hadde til og med bygget tilfluktsrom for landsbyfolket. På samme måte må lederne ha framsyn for å forberede slagene som helt sikkert kommer, slik at de kan verne det folket som de har fått ansvar for. Etter dager med bombardement angrep den første bølge av tropper St, Nicholas-tårnet, en utpost i byens festningsverker. Tyrkerne ble stumme ved den stive motstanden de møtte, og ble drevet tilbake med store tap. De fulgte dette angrepet med et enda barskere bombardement. De skjøt mer enn tusen kanonkuler pr dag inn i byen i flere uker.

Gradvis begynte murene i byen å kollapse. Tyrkerne snoket seg nærmere byen med sine rambukker. Om natten brant ilden over hele byen, slik at ridderne kjempet på murene ved dagen og kjempet med ilden om natten. De som var tilstede på Rhodos erklærte at scener fra helvete selv kunne ikke ha vært verre. Enda nektet ridderne å overgi seg.

Den attende juni sendte tyrkerne den andre bølgen av krigere. Disse var spesielt utvalgt og kjent som de beste krigere i verden. De var blitt utpekt og trenet fra 7 års- alderen på grunn av sitt fysiske potensiale. Hele sitt liv var de blitt opplært til å kjempe. De hadde ikke lov til å gifte seg eller binde seg til noen form for familie-forpliktelse for å fokusere alle sine følelser og all sin energi på slaget. De hadde aldri opplevd nederlag.

Mens tyrkerne møtte ridderne, fyltes natten med lyden av geværild og klingende sverd inntil daggry. Ottomanenes generaler forventet å vandre inn i fortet ved soloppgang, men ved det første lyset fra daggry, ble en utrolig secne åpenbart. Mengdevis av døde tyrkere fløt i festningsgraven rundt St. Nicholas-tårnet. Hele den tyrkiske arme var stum av overraskelse av å se ridderne fremdeles stående på de medtatte murene, enda utfordrende, og deres flaggsymbol bevege seg i vinden. Deres største sjokk kom da de så sine gjenværende tropper trekke seg tilbake.

Tyrkerne hadde aldri opplevd et slikt militært tilbakeslag. De bestemte seg til å plante agenter i byen, som utga seg for å være forsvarere av de kristne (mange av Sultanens tropper var fra kristne nasjoner). Disse spionene var snart i stand til å gjøre stor ødeleggelse og skape alvorlige taktiske problemer for ordenen. De frustrerte ridderne ble presset både innenfra og utenfra. Hver dag så ut til å presentere en ny krise som truet med å bli deres ulykke. Befestningen skrumpet inn overalt, og de verste ødeleggelsene var på de mest strategiske punktene. Enda nektet de å gi opp. Men da tyrkerne begynte å samle seg for et nytt stort angrep, forventet man fra begge sider at dette var enden.

Med konstant bombardement som nesten hadde gjort hele byen til pukkstein, den 27. juli, begynte det siste store angrepet. Sultanen sendte sine bashi-bazouk-tropper først. Disse var leiesoldater som ble betraktet som kostbare, og bølge etter bølge ble slått ned av forsvarene. Kroppene av bashi-bazouk-troppene fylt snart grøfter og strømmer og laget menneskelige bruer som ledet opp til murene. Dette hadde vært strategien til de tyrkiske generalene. De trøtte og sårende forsvarerne fikk så se en stor bølge av fryktelige elitesoldater som reiste seg og begynte å bevege seg, nå mer besluttsomt enn noensinne på grunn av deres tidligere ydmykelse. Tyrkerne løp forbi St. Nicholas tårnet, som hadde tatt støtet av hoved angrepene i måneder. De svermet over hovedfortet i byen.

Ridderne kjempet for hver centimeter av grunnen, som tyrkerne betalte dyrt for. Snart ble grunnen dekket av deres døde. D'Abusson med en pil i låret, ledet et dusin riddere og tre flagg bærere opp en stige på muren hvor den store mesteren mottok flere sår. Så slengte en tyrker "en mektig struktur" av et spyd rett gjennom d´Abussons brystplate, punkterte hans lunge. Han ble dradd ut av slagsmålet akkurat da fienden gjorde et brudd i forsvaret og begynte å overøse byen. Det ble åpenbart at slutten var kommet for S.J.O.

Tyrkerne fortsatte å kaste seg selv mot de gjenværende ridderne med bølge etter bølge av friske tropper, gjennom mann mot mann-kamper over glødende stein, i noe som så ut til å være "verre enn helvete selv". Ridderne og deres evne til å forsette å påføre ødeleggelser overrasket tyrkerne. Tyrkerne begynte etterhvert å bli engstelige, til og med de sinte elitetroppene. Akkurat på det mest kritiske punktet i slaget, over røyken og støyen av dette forferdelige infernoet, kom plutselig flagget til d'Abusson til syne på det gjenværende brystvernet.

Han ble holdt oppe av tre bærere i en slik skinnende rustning at vitner sa at de så ut som guder. Effekten på tyrkerne var sjokkartet. En bølge av frykt feiet gjennom de angripende troppene. De gjenværende bashi-bazouk- soldatende løp i slik frykt at de overgikk elitesoldatene. Innen noen minutter begynte hele den Tyrkiske armeen å oppløses i full forvirring og trakk seg tilbake akkurat i det øyeblikk seieren var innen rekkevidde. Mens tyrkerne flyktet, klatret ordenens skarpskyttere på veggene og utløste et dødelig regn av piler inn blant dem. Overraskende nok hadde de gjenværende ridderne nok styrke til et motangrep som rystet stoltheten til Sultanens tropper hele veien tilbake til leiren sin. Restene av armeen, som hadde vært ottomanenes stolthet flyktet fra øya. Hele verdens muslimer og kristne var stumme over seieren til S.J.O. De hadde ikke bare overlevd - de hadde seiret.

Hvis du ikke trekker deg tilbake, kan du ikke tape.

Noen av de mest ødeleggende nederlag i historien har fulgt en stor seier. Ridderne av S.J.O. visste det, og selv om de deres tilsynelatende skjebne ble vendt om til en stor mirakuløs seier, så var feiringen kort. Alle som var i stand til det, gikk øyeblikkelig i gang med å reparere festningsverkene og forberede seg for neste store angrep. Dette var karakteristisk for ordenens lederskap i denne kritiske tiden. De visste at å vinne krigen vil koste mer enn en enkel seier, uansett hvor praktfull den enn måtte være.

Mens Mehmet marsjerte sørover for å begynne et nytt angrep mot ridderne, ble han syk og døde. Ridderne ble gitt mer tid og de brukte den viselig til rekruttering, trening og gjenoppbygging av fortene. I 1520 besteg Suleiman "Den praktfulle" tronen til det ottomanske rike. Som Mehmet var han en lærd mann som kjente sin kultur og også en dyktig general. Under Hans lederskap reiste det ottomanske rike seg til de største høyder. Et år senere ble Phillippe Villiers de L'Isle Adam leder for S.J.O. Han viste seg også å være en stor militær leder. Adam var en utdannet aristokrat, en erfaren sjømann og en overgitt kristen. Han ledet S.J.O i historiens mest strategiske slag.

Dette var hovedpersonene i et av historiens viktigste slag. I 1521 sendte Sultanen den nyvalgte lederen for S.J.O. et "brev om seier". I det skrøt han av sine nylige seire og ba lederen om å "glede seg med han over hans triumfer". L' Isle Adam var mer direkte enn diplomatisk, og han svarte at han forsto fullt ut Suleiman`s intensjoner om å gjøre Rhodos til sin neste seier. I det neste brev krevde Sultanen kort at Rhodos straks måtte bli overgitt, noe ordenen selvsagt ikke gikk med på. Sultanens hadde valgt et passende tidspunkt: Henry VIII av England hadde konfiskert Ordenens eiendommer i Storbritannia. Frankrike og Spania var i krig, og Italia var utpint. Nok en gang kunne ikke de djerve ridderne forvente noen hjelp.

Igjen tok noen få hundre riddere opp kampen mot den sterkeste hær i verden. "Vi kan også forvente at fienden vil forsøke å ramme oss når vi er mest sårbare. Vi må ikke gjøre oss avhengig av hjelp fra mennesker. Jesus Kristus er større enn noen hær som kan bli reist imot oss." Det er anslått at Suleiman samlet opp til 700 skip og 200.000 mann til det andre slaget om Rhodos. Det var 500 riddere og ca. 1500 vanlige soldater. Tyrkerne brakte opp slik en mengde av kanoner og bombekastere at det så ut som en skog for forsvarerne.

Deres beleirings-kanoner slynget kuler som var 9 fot i omkrets, og i månedsvis øste de tusener av disse inn over byen og dens festningsverk hver dag. Ridderne svarte med sitt eget artilleri, som var mye mindre i omfang, men meget effektive overfor relativt ubeskyttede tyrkere.

I seks måneder slapp Sultanen løs det kraftigste artilleri som verden den gang noensinne hadde sett, bare avbrutt av bølger av angrep av noen av verdens mest fryktede krigere. Sultanen og hans generaler ble mer motløse for hver gang røyken fra slaget ble borte. Da dukket ridderne opp i sine glinsende rustninger, stående på den gjenværende festningsvollen. Ettersom beleiringen tærte på, begynte Sultanens strategi å forandre seg. Han respekterte mot, og han hadde aldri vært vitne til en slik tapperhet som disse ridderne hadde vist. På julaften kom Suleiman med et ekstra tilbud om fred til ære for de gjenværende ridderne.

Ener å ha hyllet deres mot og utholdenhet, gav han dem mat og ville sørge for hans egne skip fraktet dem dit hvor de ønsket å dra. Ridderne visste at de var for svake til å stå imot et nytt angrep, og Sultanens tilbud ga dem i hvertfall mulighet til å kjempe mot ham siden. To tusen mann hadde stått imot 200.000. De holdt stand i mer enn seks måneder mot det verste bombardement og infanteriangrep som verden noensinne hadde sett. Ottomanene betalte en forferdelig pris for Rhodos. Ikke bare hadde de mistet noen av sine beste krigere, de hadde mistet noe av sin selvtillit. På samme tid begynte kristne over hele Europa å tro at de kunne stå imot hordene av Islam og begynte å forberede sitt forsvar med økende tillit. Men de overraskende bragdene til S.O.J. var ikke over.

De gjenværende ridderne ble tilbudt Malta, en liten og relativt barsk øy midt i Middelhavet. De aksepterte dette og begynte øyeblikkelig å forandre de små sauebeitene til festningsområder som fremtidens Europa ville være avhengig av. Vi må også forstå at selv den minste lille forsamling kan være et kampområde for viktige slag mellom lysets og mørkets makter. Vi må lære å gjøre ethvert hjem til en festning, og forberede slag som vil påvirke manges skjebne. Med Rhodos i sin makt trodde sultanen at han kunne valse gjennom Europa med liten motstand. Ingen kunne ha tenkt seg at den ødelagte S.J.O igjen ville stå i veien for ham. Men Ordenen reiste seg for å utfordre ham igjen.

Selv om Ordenen var meget redusert i både antall og rikdom, hadde de fremdeles sin tro, sin besluttsomhet og sitt mot inntakt. Mens de bygde fortene på Malta, begynte ridderne også å bygge skip fra hvor de igjen kunne angripe muslimsk skipsfart. Det var på denne tiden at den berømte muslimske piraten, Barbarossa, var blitt utnevnt til høyeste admiral i den tyrkiske flåte. Mens S.J.O, var svak, bygget han den ottomanske marine til en stormakt. Snart begynte voldsomme sjøslag å rase fra den ene enden av middelhavet til den andre. De fleste av slagene var uten særlig betydning, men de holdt verden i spenning. En betydningsfull seier for den tyrkiske flåten ville nok ha vært begynnelsen til slutten på det kristne Europa. Det var de hardnakkede sjøfarende ridderene av St. Johannes som stod i veien for en slik tyrkisk seier. Igjen gjorde ridderne seg forhatt hos tyrkerne.

I 1546 døde Barbarossa og Dragut påtok seg kommandoen av den økende tyrkiske flåte. I 1550 slo ridderene denne flåten ved Mahdia. I 1557 døde L´Isle Adam og Jean Parisot de la Valette ble leder for ordenen. Adelig og med høy utdanning hadde la Valette engang vært galleislave hos tyrkerne i 4 år. Han var 63 år gammel da han ble leder og han viste seg å være en stor leder som L"Isle Adam og d'Abusson før ham. Hele den muslimske verden krevde ødeleggelse av S.J.O. Noen ganger hadde Suleimann blitt rasende på ridderene og andre ganger fryktet han dem og visste at de ikke kunne overvinnes uten at han betalte en stor pris. Til slutt presset folkeopinionen ham til å gå til angrep på Malta. 18 mai 1565 ble den tyrkiske flåten sett av en vaktmann på fort St.Elmo på utkanten av øya.

Den ottomanske flåten som nærmet seg Malta, var som en hel skog av master som beveget seg over sjøen. Aldri før hadde en mer kraftfull armada vært samlet. Med dem kom en tilsynelatende endeløs mengde av sultatens beste Janissaris, regulære soldater og mer enn 4000 Iaylars - religiøse fanatikere som drepte for fote. Denne tyrkiske makten kom for å angripe 540 riddere, tusen fotsoldater og litt mer enn 3000 maltessersoldater. Til forskjell fra Rhodos hvor det bare var et fort og en by, var ridderne på Malta spredd utover mange fort og byer. Militære strateger betraktet dette som en alvorlig mangel, men det presset tyrkerne til og spre troppene også. Og den nye lederen for ordenen viste seg å være genial. I alle situasjoner kunne han utnytte enhver mulighet. "Vi også må lære å forsvare enhver forsamling på hvert sted og i hver by. Vi må se på ethvert angrep mot enhver menighet som et angrep mot oss alle."

Ottomanenes general Pasha dirigerte mesteparten av sine styrker for å innta St.Elmo, det lille fortet som voktet over hovedhavna. Ingen forventet at lille St.Elmo skulle holde ut lenge. Den ville skytinga fra tyrkerens tidligere beleiring på Rhodos var nå blitt erstattet med matematisk presisjon og nøyaktighet. I mange dager ble fortet utsatt for dødelig bombardement fra tre sider.

En kveld mens La Valette var i rådsmøte på fort St. Angelo ble han forstyrret av en uvelkommen delegasjon. Noen få riddere hadde sluppet ut av St. Elmo for å fortelle han at St. Elmo ikke lenger kunne holde stand. La Valette, som var en helt fra Miodos, hånte disse unge ridderne som uverdige for deres opphav. Han sa til delegasjonen at de ikke trengte å vende tilbake til St.Elmo men at han ville sende en delegasjon for å hjelpe dem. Da tigget den lille troppen fra St. Elmo om å få tillatelse til å vende tilbake til sin post, hvilket La Valette tillot. Så snart som de hadde vendt tilbake, sa La Valette til sitt råd at han visste at det lille fortet var dømt til undergang, men de måtte kjøpe mer tid hvis resten skulle ha noen sjanse.

I denne siste konflikten, må vi lære at det ikke kan være noen tilbaketrekning fra et enkelt fort av sannhet. "Alle kan være skuffet for en tid, og vi må oppmuntre hverandre til å vandre i kjærlighet og gjøre gode gjerninger. Der vil være offer; men enhver må kjempe for at fienden må betale mest mulig, og kjøpe mer tid for resten." Nå kom det så mye røyk og ild fra St.Elmo at det så ut som en vulkan som spydde ut steiner Selv om det virket umulig at noen fremdeles kunne være i live der, så holdt de unge ridderne stand og slo tilbake angrep etter angrep. Da ankom Dragut med en frisk skvadron av skip og forsterkninger. Draguts nærvær økte moralen til hele den tyrkiske styrken, og han påtok seg personlig kommandoen over styrkene. Han brakte med seg flere batterier for å øse sin dødelige ild over St. Elmo. Dette fortsatte uten stopp i hele tre uker. Da kanonene avsluttet ildgivningen, begynte Janissarene hemmelig å forflytte seg.

De trodde nok at det ikke var noen i live i det lille fortet. Begge sider ble overrasket da angrepet ble slått tilbake. Rasende brakte Dragut fram nesten alle batterier som de hadde og begynte et bombardement så tungt at hele øya ristet som i et jordskjelv. Neste dag sendte Dragut det andre massive angrepet mot det lille fortet med Layalarsene etterfulgt av Janissarene. St. Elmo forsvant under en sky av støv, røyk og ild. Timer senere, da røyken hadde lettet, ble ridderne i de andre fortene og likeledes tyrkerne igjen overrasket over å se korset til St. Johannes igjen svaie over ruinene. La Valette ble så beveget at han sendt en forsterkning av noen av sine beste krigere til det lille fortet, men de styrkene som omringet det, var for sterke, og de måtte vende tilbake.

Den følgende dagen fortsatte Dragut bombarmentet av St. Elmo. Det var færre en 100 mann igjen i fortet, og nesten alle var såret. Da bombardementet stoppet, kastet bølge etter bølge av Sultanens beste krigere seg mot det som var igjen av fortet. Mens de gjenværende ridderne tok oppstilling, lot de som var for svake til å stå, seg bære inn i slagsmålet, så de kunne dø mens de konfronterte fienden for siste gang. Da den siste ridderen falt visste ottomanenes generaler at prisen hadde vært for høy. Det lille fortet som ingen hadde trodd kunne holde ut i mer enn noen få dager, hadde suget ut styrken fra den tyrkiske hær og berøvet Sultanen tusenvis av hans beste krigere. Blant dem som han mistet, var hoved-kanonlederen, og aller viktigst, Dragut selv, som falt for et kanonskudd.

Slaget om Malta raste i mange måneder. Krise etter krise kom, men ridderne holdt ut. Europa ble til slutt så beveget at det ble sendt hjelp. Da 8000 soldater kom som forsterkninger for å hjelpe ridderne, seilte tyrkerne skuffet bort for aldri mer å vende tilbake. Ottomanenes rike fortsatte å være en verdensmakt inntil første verdenskrig, men Malta var deres høyvannsmerke. Den grense som ble skapt ved noen få tapre riddere, ble aldri igjen krysset. Restene av de skamslåtte fortenes murer står enda på Rhodos og Malta til denne dag som minner om disse modige ridderne.

Tre ganger hadde denne "foreldete levningen fra fortiden" holdt stand mot den største trussel som noensinne hadde reist seg mot Europa. Med et mot og en utholdenhet som verden neppe hadde vært vitne til tidligere, hadde ridderne av S.J.O. seiret. Bare 250 riddere overlevde fra Malta, og nesten alle disse var såret og skadet for livet. I England gjorde dronning Elizabeth det kjent at hvis Malta hadde falt, så ville sannsynligvis England også falt for Islam. Hun ga ordre til erkebiskopen av Canterbury om å lese opp en spesiell takk i alle kirkene i landet hver dag i tre uker. Resten av Europa feiret ved å vise respekt og anerkjennelse for sin gjeld til ordenen som lenge var blitt behandlet på en nedlatende måte. På grunn av deres store bragder, ble flagget til ridderne av St. Johannes nå kalt "Malteserkorset", hedret i alle nasjoner.



Organisering:


Ridderne er oppdelt i fire grader. Øverste ledere tilhører europeisk og katolsk adel, med våpenskjold som ubrutt har tilhørt familien i minst 300 år.
Stormester på livstid, Matthew Festing (den 79 stormester) er statssjef, og tituleres som Prins og Kardinal. Undersåttene sverger lojalitet til ordenen, som har egen "regjering", domstol, justisminister og ambassadører.

De fleste fotsoldatene av grad 2, og grad 3, kan stifte familie. De arbeider ofte gratis og av idealisme innen humanitært arbeid verden over.

De fleste utnevnelsene er av ordenens 3 klasse. Tittelen margistralridder er æresbevisning for fortjensfull innsats innenfor sosiale, kulturelle og samfunnsmessige felt.



Ordenens status i dag:


Orderen sin status er i dag ganske kontroversiell, den gjør krav på å være en egen myndighet, annet enn et land, men den er suveren. Dens hovedkontor Via Condotti i Roma er karakterisert som et ekstraterritorium til Italia, lik en ambassade, men ulikt i forhold til Vatikanet, SMOM (The Sovereign Military and Hospitaller Order of St. John
of Jerusalem of Rhodes and of Malta) har ingen suverenitet over et territorium. FN diskvalifiserer dem ikke som en "ikke-medlem", landet har observatørstatus i FN. Noen lærde aksepterer imidlertid ordenen som suveren. Internasjonal lov gjør ikke det.


SMOM har diplomatisk forbindelse med 93 land. Ordenens internasjonale natur er nyttig for å gjøre humanitært arbeid uten å bli sett på som del av en nasjon.. Dens krevede suverenitet vises også ved den har egen valuta, frimerker. Men det har ikke vært noe produksjon av valutaen siden 2001, dette skyldes kanskje introduksjonen av Euroen. Frimerke produseres ennå.




Allianser:


Malteseridderne har "forbindelser" ved at mange av medlemmene også har vært medlemmer, eller hatt allianser med andre kontroversielle organisasjoner. Det er nok sikkert mange konspirasjonsteorier ute og går her som kan tas med en klype salt, men noen forbindelser kan nevnes.

Blant dem den italienske Propaganda Due (P2). Denne hemmelige frimurerlosjen ble avslørt og forbudt i 1981. Denne losjen hadde kjente medlemmer som omfattet mange av italias mektigste menn innen kirke, politikk, finans, etterretning og domstol. Av dem som kan nevnes her er den tidligere statsminister Silvio Berlusconi, og syv ganger statsminister Giulio Andreotti.

En annen hemmelig alliansepartner som kan nevnes, er "Opus Dei" (Guds verk). Denne gammelkatolske ordenen har ca. 80000 medlemmer i over 100 land, deriblant i Norge. Denne ordenen er også ekstremt rik og har videre stor innflytelse over Vatikanets skattkammer, det romersk-katolske maktapparatet, særlig gjennom sin beskytter pave Johannes Paul II. Opus Dei kan derfor påvirke valget av hans etterfølger. Opus Dei står for en middelaldersk romersk kirke, i samfunnets sentrum. De er også overbevist om at et militant islam igjen truer Europa.

Av andre alliansepartnere kan nevnes den jødiske frimurerlosjen B'nai B'rith (Paktens sønner), en losje med ca. 500000 medlemmer i flere land. Også denne organisasjonen driver med humanitært arbeid, men skal også ha en politisk-relligiøs og anti-islamsk agenda. Denne losjen skal også ha flere ikke-jødiske medlemmer, bla. flere amerikanske senatorer og parlamentsmedlemmer. Dette gir den politisk og økonomisk innflytelse i det Israelvennlige og kristne USA.



Belisarius


Sist endret av Belisarius den 13 02 09 00:55, endret 4 ganger
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Sjaman
Feltsjaman
Feltsjaman


Ble Medlem: 26 Apr 2008
Innlegg: 2643
Bosted: Vesisaari

InnleggSkrevet: 30 04 08 07:10    Tittel: Svar med Sitat

Det var bra du berget denne Smile Den er utrolig interessant for de som er interessert i historie og/eller religion. Siden jeg er interessert i begge deler, så er slik historie spennende saker.
_________________
Cogitationis poenam nemo patitur - For sine tanker blir ingen straffet
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Asdic
Major
Major


Ble Medlem: 21 Feb 2008
Innlegg: 1432

InnleggSkrevet: 30 04 08 10:59    Tittel: Svar med Sitat

Denne er til deg, Sjaman:

http://www.orderofmalta-malta.org/
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Karlmartell sr.
Løytnant
Løytnant


Ble Medlem: 16 Apr 2008
Innlegg: 674
Bosted: Akershus

InnleggSkrevet: 30 04 08 20:16    Tittel: Svar med Sitat

Jeh har 2 ganger besøkt Johanitterordenens hovedkvarter i London. De har bla et svært så interessant museum som viser ordenens bragder opp gjennom tidene. Og er man først i London kan man også besøke Temple church. Tempelridderenes gamle rundkirke.

Og er man interessert i ordener kan hvem som helst besøke Freemason Hall. Tror det er "åpent hus" noen timer hver torsdag. Flott museum og mye annet å se.

Og mens vi snakker om ordener. For bare 4 dager siden besøkte jeg Roslyn chapel like sør for Edinburg. Stedet skulle være velkjent for alle som har lest / sett Da Vinci koden.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Belisarius
Generalmajor


Ble Medlem: 27 Feb 2008
Innlegg: 5071

InnleggSkrevet: 20 05 08 03:12    Tittel: Svar med Sitat

Vi hadde trengt den moralen, selvoppofrelsesviljen og stolheten som malteseridderne var i besittelse av i dagens vesten. Slik det er i dag, kan det virke som om folk i Europa faktisk mangler en av biologiske skapningers mest grunnleggende forsvarsmekanismer; overlevelsesvilje.


Belisarius
_________________
"An nescis, mi fili, quantilla sapientia mundus regatur?"
(Vet du ikke det, min sønn, hvor lite visdom som styrer i verden?)
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Dracula
Menig
Menig


Ble Medlem: 09 Mai 2008
Innlegg: 68
Bosted: Norge

InnleggSkrevet: 20 05 08 08:39    Tittel: Svar med Sitat

Belisarius skrev:
Vi hadde trengt den moralen, selvoppofrelsesviljen og stolheten som malteseridderne var i besittelse av i dagens vesten. Slik det er i dag, kan det virke som om folk i Europa faktisk mangler en av biologiske skapningers mest grunnleggende forsvarsmekanismer; overlevelsesvilje.


Belisarius


Ja man kan jo begynne å lure på hvor det er blitt av overlevelsesviljen til Europas folk!

Historiekunnskapene er skremmende dårlig hos mange. De fleste har vel aldri hørt om malteserne. Men når alt kommer til alt så er det kanskje ikke så rart. Skolevesenet er blitt stadig dårligere, og jeg ser det som en bevisst nedbygging slik at folk ikke lenger skal være seg historisk bevisst. Kulturrelativismen, selvhatet, selvdestruksjonen og selvforakten har hatt gode kår under den islamofile ormeyngelen.

Sterke grupper i samfunnet holder jeg ansvarlig for dette. Det finnes jo alltid noen unntak, men som sagt de er unntak.

Den feigheten, unnfallenheten og fortiingen av fakta som disse begår er en skam.
Med disse menes jeg følgende grupper:

1). Vår folkevalgte politikere på Stortinget, fylkeskommunen og kommunene.

2) Så og si alle de store mediene så som VG, Dagbladet, Dagsavisen og NRK.

3). Den såkalte åndseliten og kultureliten i det vestlige samfunn. Vi finner de på universitetene, høgskolene, forfattere, forlagsbransjen, filmskapere etc etc.

4). Den norske kirke, som gjennom sin perverte form for nestekjærlighet og humanisme også bærer et stort ansvar for islamiseringen av landet. Dialogprestene har i alt for mange år fått dominere det offentlige rom.

Alle disse fire gruppene har nyttet godt av et gjensidig samarbeide.
Til sammen har de mye makt, og de har fått dominere offentligheten og fått bestemme utviklingen hvis sluttresultat blir det nye Eurabia.

Dracula
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Belisarius
Generalmajor


Ble Medlem: 27 Feb 2008
Innlegg: 5071

InnleggSkrevet: 12 02 09 02:54    Tittel: Svar med Sitat

Tråd flyttet fra Forskjellig til Historie. (Jeg la dette innlegget ut før dette forumet var opprettet.)

mvh

Belisarius
_________________
"An nescis, mi fili, quantilla sapientia mundus regatur?"
(Vet du ikke det, min sønn, hvor lite visdom som styrer i verden?)
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Belisarius
Generalmajor


Ble Medlem: 27 Feb 2008
Innlegg: 5071

InnleggSkrevet: 12 02 09 21:08    Tittel: Svar med Sitat

Om Stormesteren:

Fra’ Matthew Festing, an Englishman, was elected Prince and Grand Master of the Order of Malta on 11th March 2008 by the Council Complete of State of the Order of Malta. He succeeds Fra’ Andrew Bertie, 78th Grand Master (1988-2008), who died on 7 February.


En presentasjon om han kan leses på Ordenen sin egen hjemmeside:

The Prince and Grand Master

mvh

Belisarius
_________________
"An nescis, mi fili, quantilla sapientia mundus regatur?"
(Vet du ikke det, min sønn, hvor lite visdom som styrer i verden?)
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Vis Innlegg fra:   
Start Nytt Tema   Svar på Tema    FrittForum Debatt Hovedsiden -> Historie Alle klokkeslett er CET (Europa)
Side 1 av 1

 
Gå Til:  
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet


Powered by phpBB © 2001, 2005 phpBB Group

(GH2)

Opprett ditt eget phpBB 2 forum gratis her | Personvern